Flo og fjære

Her finner du tidevannstabeller for Kartverkets 33 faste målestasjoner langs norskekysten og på Svalbard. Ved springflo varierer forskjellen mellom flo og fjære fra rundt 20 cm i Sirevåg til rundt 3,1 m i Narvik. Velg nærmeste målestasjon for å se tidspunkter og høyder for høyvann og lavvann i 2026 og 2027.

Månen og sola

Tidevannet skyldes tiltrekningen fra månen og sola. Månen har størst betydning; virkningen fra sola er knapt halvparten så stor. Forenklet kan vi beskrive tidevannet som to bølger rundt jorda: én på siden som vender mot månen, og én på motsatt side. Når jorda roterer, får vi derfor som regel to høyvann og to lavvann i døgnet.

Månen beveger seg samtidig i banen rundt jorda. Det går omtrent 24 timer og 50 minutter før den igjen står i samme retning på himmelen. Derfor er det vanligvis rundt 12 timer og 25 minutter mellom hvert høyvann, og høyvannet kommer omtrent 50 minutter senere fra dag til dag.

Springflo og nippflo

Ved nymåne og fullmåne står sola, jorda og månen på linje. Da forsterker tidevannskreftene fra sola og månen hverandre. Forskjellen mellom flo og fjære blir størst, og vi får springflo. Ved halvmåne motvirker kreftene hverandre delvis. Da er forskjellen minst, og vi får nippflo.

Springfloen faller likevel ikke nøyaktig sammen med nymåne og fullmåne. Fra Vestlandet og nordover kommer den vanligvis én til to dager etter. På Sørlandet og i Oslofjorden kommer den to til fire dager før. Dette vises i månedsoversikten for hver målestasjon, der både månefaser og tidevann er tegnet inn.

Små tidevannsforskjeller i sør

Tidevannsbølgen kommer fra Atlanterhavet og inn i Nordsjøen, der den reflekteres fra kystene lenger sør. Når en bølgetopp møter en bølgedal, kan de nesten oppheve hverandre. Ifølge Kartverket ligger et slikt punkt vest for Egersund. Derfor er forskjellen mellom flo og fjære bare noen få desimeter langs Jæren og i Skagerrak, helt inn i Oslofjorden. Her har vind og lufttrykk ofte større betydning for vannstanden enn tidevannet. Nordover langs kysten øker tidevannsforskjellen. I Narvik er den rundt 3,1 m ved springflo.

Sjøkartnull

Alle høyder på disse sidene er oppgitt i centimeter over sjøkartnull, Kartverkets referansenivå for dybder i sjøkart og høyder i tidevannstabeller. Siden 1. januar 2000 har sjøkartnull vært lagt til laveste astronomiske tidevann, det vil si den laveste vannstanden tidevannet alene kan gi, uten påvirkning fra været. Av sikkerhetshensyn er nivået lagt ytterligere 20 cm lavere fra svenskegrensa til Utsira og 30 cm lavere innenfor Drøbaksundet. Vannstanden er derfor sjelden lavere enn sjøkartnull.

Værets betydning for vannstanden

Tabellene viser beregnet tidevann, altså endringene i vannstanden som skyldes månen og sola. Virkningen av vind og lufttrykk kommer i tillegg. Ifølge Kartverkets tommelfingerregel stiger vannstanden omtrent 1 cm for hver hektopascal lufttrykket faller. Været kan gi en vannstand som er mer enn én meter høyere eller lavere enn tabellen viser. Ved ferdsel på sjøen bør du derfor bruke Kartverkets vannstandsvarsel, som også tar hensyn til været.

Beregning av tidevann

Tidevannet på et sted kan beregnes som summen av en rekke bølger. De fleste følger bestemte bevegelser hos månen eller sola. Langs det meste av norskekysten er den største bølgen knyttet til månen og har en periode på omtrent 12 timer og 25 minutter. Den nest største følger sola og har en periode på 12 timer. Beregningene omfatter også en årlig variasjon, ettersom havnivået i gjennomsnitt er høyere om høsten og tidlig på vinteren enn om våren. Fra Stavanger og langs kysten til Oslofjorden er denne årsvariasjonen det nest største bidraget. I Sirevåg er den størst. Periodene til bølgene som følger månen og sola, er bestemt av astronomiske forhold. Det samme gjelder hvordan bølgene forsterkes, svekkes og forskyves når månebanens helning mot ekvator endrer seg gjennom en syklus på 18,6 år.

Størrelsen og tidsforskyvningen til hver bølge avhenger derimot av kystformen, fjordene og havbunnen og må bestemmes ut fra målinger. Beregningene her bruker 59 bølger for hver målestasjon. Størrelsen og tidsforskyvningen er tilpasset Kartverkets tidevannsberegninger for stasjonen. Deretter beregnes tidevannet her på nettstedet med formler fra Schuremans Manual of Harmonic Analysis and Prediction of Tides fra 1958. Dette er samme metode som Kartverket og andre tidevannstjenester bruker.

Beregningene er sammenlignet med Kartverkets tall for alle 33 målestasjonene i 2026 og 2027. Gjennomsnittlig avvik i vannstand er en halv centimeter, og det største avviket er omtrent tre centimeter. For 98 av 100 høyvann og lavvann avviker tidspunktet med høyst fem minutter. De største tidsavvikene forekommer når vannstanden endrer seg svært lite over flere timer. Da kan tidspunktet for høyvann eller lavvann avvike med en halvtime eller mer. Der tidevannsforskjellen er minst, kan dessuten en svingning på under én centimeter bli registrert som høyvann eller lavvann i den ene beregningen, men ikke i den andre. Ved tidspunktene Kartverket oppgir, er høydeforskjellen likevel høyst tre centimeter.

Kilder

• Tidevannsberegningene bygger på Kartverkets beregnede tidevann for de faste målestasjonene, hentet fra Se havnivå. © Kartverket, lisensiert under CC BY 4.0. Dataene er bearbeidet. Tallene som vises her, er beregnet på dette nettstedet og er ikke Kartverkets egne.
• Omtalen av springflo, små tidevannsforskjeller i sør og værets betydning bygger på Kartverkets forklaringer på Se havnivå og er kontrollert mot Kartverkets tall.
• Formlene for tidevannsbølgene og månebanens 18,6-årssyklus er hentet fra Schureman (1958), et standardverk om tidevannsberegning.
• Sjøkartnull følger Kartverkets definisjon, gjeldende fra 1. januar 2000.
• Soloppgang og solnedgang i kurvene er beregnet på samme måte som i kalenderen.

Månen har betydning både for tidevannet og for når påsken faller. Beregning av påsken.