Flo og fjære

Kartverkets liste over faste målestasjoner for vannstand har 33 steder langs kysten og på Svalbard. Ved springflo er forskjellen mellom flo og fjære alt fra rundt 20 cm i Sirevåg til rundt 3,1 m i Narvik. Velg stasjonen nærmest deg for å se høyvann og lavvann dag for dag i 2026 og 2027.

Hvorfor vannet stiger og synker

Månen trekker i havet, og sola gjør det samme, med knapt halvparten så stor virkning. Forenklet gir det to bølger av vann rundt jorda, én på siden som vender mot månen og én på motsatt side, og jorda roterer under dem. Derfor er det som regel to høyvann og to lavvann i døgnet.

Månen går samtidig videre i banen sin, og bruker 24 timer og 50 minutter på å komme tilbake til samme sted på himmelen. Tidevannet følger den. Det går derfor omtrent 12 timer og 25 minutter fra ett høyvann til det neste, og høyvannet kommer rundt 50 minutter senere for hver dag.

Springflo og nippflo

Ved nymåne og fullmåne står sola og månen på linje, og kreftene legger seg oppå hverandre. Da blir forskjellen mellom flo og fjære størst, og det kalles springflo. Ved halvmåne drar de på tvers av hverandre, og forskjellen blir minst. Det kalles nippflo.

Springfloen kommer likevel ikke akkurat på nymåne og fullmåne. Fra Vestlandet og nordover er forskjellen størst én til to dager etter. På Sørlandet og i Oslofjorden er det motsatt: der kommer springfloen to til fire dager før. Du kan se det i månedsbildet på hver stasjonsside, der både månefasene og tidevannet er tegnet inn.

Hvorfor tidevannet er så lite i sør

Tidevannet kommer inn i Nordsjøen fra Atlanterhavet, og bølgen kastes tilbake fra kystene lenger sør. Der en bølgetopp møter en bølgedal, opphever de nesten hverandre. Ett slikt punkt, der tidevannet nesten forsvinner, ligger ifølge Kartverket vest for Egersund. Derfor er forskjellen mellom flo og fjære bare noen tiere med centimeter langs Jæren og i hele Skagerrak, helt inn i Oslofjorden. Der kan vind og lufttrykk flytte vannet mer enn tidevannet gjør. Nordover langs kysten blir forskjellen større, og i Narvik er den rundt 3,1 m ved springflo.

Sjøkartnull

Høydene på sidene er centimeter over sjøkartnull, som er Kartverkets nullpunkt for dybdene i sjøkartene og høydene i tidevannstabellene. Siden 1. januar 2000 ligger det på laveste astronomiske tidevann, det laveste vannet kan stå uten påvirkning fra været. Av sikkerhetsgrunner er det lagt 20 cm lavere fra svenskegrensa til Utsira, og 30 cm lavere innenfor Drøbaksundet. Sjøkartnull er altså et nivå vannet sjelden går under.

Beregnet tidevann og vær

Tallene her er beregnet tidevann, altså det månen og sola gjør med vannet. Vind og lufttrykk kommer i tillegg. Som en tommelfingerregel fra Kartverket stiger vannet omtrent 1 cm for hver hektopascal lufttrykket synker, og været kan gi over én meter høyere eller lavere vannstand enn tidevannstabellen. Skal du ut på sjøen, bruk Kartverkets vannstandsvarsel, som tar med været.

Slik regnes det ut

Tidevannet på et sted kan skrives som en sum av bølger som hver følger en bestemt bevegelse hos månen eller sola. Langs det meste av kysten er den største en bølge på 12 timer og 25 minutter som følger månen, og den nest største en bølge på 12 timer som følger sola. Med er også en årlig bølge, fordi havet i snitt står høyere om høsten og tidlig på vinteren enn om våren. Fra Stavanger og rundt kysten til Oslofjorden er det den som er nest størst, og i Sirevåg er den størst av alle. Hvor fort hver bølge svinger, er ren astronomi. Det samme er hvordan de strekkes og forskyves av at månebanens helning mot ekvator endrer seg i en syklus på 18,6 år.

Hvor høy hver bølge er, og hvor sent den kommer, avhenger derimot av kysten, fjordene og havbunnen, og må måles. Her brukes 59 bølger per stasjon. Høydene og tidene deres er tilpasset Kartverkets egne beregninger for hver målestasjon, og resten regnes ut her på nettstedet med formler fra Schuremans Manual of Harmonic Analysis and Prediction of Tides fra 1958. Det er den samme metoden Kartverket og andre tidevannstjenester bruker.

Sammenlignet med Kartverkets tall for alle 33 stasjonene i 2026 og 2027 bommer kurven i snitt med en halv centimeter, og aldri med mer enn om lag tre. 98 av 100 høyvann og lavvann kommer innenfor fem minutter av tidspunktet Kartverket oppgir. Unntakene er dager der vannet står nesten helt stille i flere timer. Da kan toppen havne en halvtime eller mer unna, og der tidevannet er aller minst, kan en krusning på under én centimeter være med her og ikke hos Kartverket, eller omvendt. Høyden på det tidspunktet Kartverket oppgir, stemmer likevel innenfor tre centimeter.

Hvor kommer tallene fra?

• Tidevannet bygger på Kartverkets beregnede tidevann for de faste målestasjonene, fra Se havnivå, © Kartverket, lisensiert under CC BY 4.0. Tallene er bearbeidet: de er regnet ut her og er ikke Kartverkets egne.
• Når springfloen kommer, hvorfor tidevannet er lite i sør, og hvor mye været betyr, er hentet fra Kartverkets egne forklaringer på Se havnivå, og kontrollert mot tallene deres.
• Formlene for bølgene og månebanens 18,6-årssyklus er fra Schureman (1958), et klassisk standardverk for tidevannsberegning.
• Sjøkartnull er Kartverkets definisjon, gjeldende fra 1. januar 2000.
• Soloppgang og solnedgang i kurvene er regnet ut på samme måte som i kalenderen.

Tidevannet følger månen, og det gjør påsken også. Slik regnes påsken ut.