Arbeidsdager

En arbeidsdag er en hverdag som ikke er rød. Hvor mange det blir i året, kommer an på hvor helligdagene lander i uka. Mellom året med færrest og året med flest skiller det fem dager. Tabellen under viser hvert år fra 2000 til 2060.

Antallet hverdager i seg selv er nesten fast: 260 eller 261, og 262 i noen skuddår. Det som svinger er hvor mange av de tolv røde dagene som treffer en hverdag. Et år der både 1. og 17. mai faller i helga, gir to arbeidsdager mer enn et år der de treffer midt i uka. I årene under spenner det fra 251 i 2000 til 256 i 2032.

Timene i siste kolonne er regnet av arbeidsdagene, med 7,5 timer per dag. Det svarer til 37,5 timer i uka, som er normalarbeidstiden i de fleste tariffavtaler. Har du åtte timers dag, ganger du med åtte i stedet. Ferie er ikke trukket fra.

Julaften og nyttårsaften

Slår du opp arbeidsdager andre steder på nett, får du ofte et annet tall enn i kolonnen Arbeidsdager. Som regel skyldes det disse to dagene. De står ikke i lov om helligdager og helligdagsfred og er derfor ikke røde dager, men de fleste arbeidsplasser gir fri likevel, og mange kalkulatorer trekker dem fra. Begge regnestykkene står her, i hver sin kolonne.

Faller begge aftenene i helga, er kolonnene like. Det skjer i 2000, 2005, 2006, 2011, 2016, 2017, 2022, 2023, 2028, 2033, 2034, 2039, 2044, 2045, 2050, 2051 og 2056.

Onsdag før skjærtorsdag varierer på samme vis. Noen arbeidsplasser gir halv dag, noen hel, mange ingen. Praksisen spriker for mye til å la seg regne på, og dagen står som en hel arbeidsdag i begge kolonnene.

Velg år