Om Almanakk

Almanakk viser hele det norske kalenderåret på én side: røde dager, flaggdager, merkedager, ukenummer og hvordan dagslyset stiger og synker gjennom året. Den er gratis, har ingen reklame og har heller ingen sporing.

Hvem står bak

Jeg heter Stian, er systemutvikler og bor i Oslo. Personvern og sporing på nett er noe jeg er opptatt av, og denne siden er laget som et motsvar til alle som tjener penger på andres persondata.

Slår du opp når påsken faller på en vanlig kalenderside, er det ofte langt flere enn nettstedet selv som får vite at du var innom. Annonsenettverk og analyseverktøy henger seg på, og det du leser og hva du klikker på, blir til en profil som kan videreselges. Du har ikke gjort noe annet enn å lure på en dato.

Det gir i tillegg dårligere brukeropplevelser. Før du får se kalenderen, må du ofte ta stilling til et samtykkebanner, og under det venter annonser som flytter på innholdet mens sida lastes. Et enkelt spørsmål om hvilken uke det er, burde ikke føre til at du spores.

Jeg ville vise at det går helt fint å lage noe nyttig uten alt det negative rundt. Her finnes ingen annonser, ingen analyseverktøy og ingen som tjener penger på hvem du er. Driften betaler jeg selv. Det koster ingenting å bruke sida, og den som vil, kan gi et frivillig bidrag, som igjen går til å dekke driften.

Personvern

På denne siden er det ingen informasjonskapsler, ingen sporing, ingen tredjeparter og ingen analyse. Temaet, filtrene og stedet du velger for sola blir liggende i din egen nettleser. Ingenting skrives før du faktisk selv har tatt et valg. Åpner du kalenderen og lukker den igjen, legger du ikke igjen noen spor.

Alt siden laster, kommer fra dette domenet. Også fontene, som ligger her og ikke hos en tredjepart. Det er sjeldnere enn det burde være: ett enkelt <link> til en font hos Google er nok til at IP-adressen din går videre til noen andre før siden i det hele tatt er tegnet.

Det er ikke noe samtykkebanner på denne siden, fordi det ikke er noe å samtykke til.

Hvorfor kalenderen ikke går opp

De fleste vet at et år er 365 dager, og at vi legger til en dag hvert fjerde år. Men hvorfor gjør vi egentlig det? Jorda bruker 365,2422 døgn på en runde rundt sola, så tallet lar seg ikke dele på hele dager. Nesten hele kalenderhistorien handler om grep man har funnet på for å håndtere den resten som blir til overs.

Skuddåret var den første løsningen. Den er enkel nok: legg til en dag hvert fjerde år. Regner man litt på det ser man imidlertid at korreksjonen blir for stor. Fire år à 365,2422 døgn blir 1460,97 døgn, mens fire år med ett skuddår gir 1461. Det avviket er på under et kvarter i året. Men over noen århundrer summerer det seg opp, og på 1500-tallet hadde kalenderen drevet omtrent ti dager fra sola.

Løsningen kom i 1582, da pave Gregor XIII strammet regelen ved å droppe skuddåret i århundreår som ikke er delelige på 400. Samtidig strøk han de ti dagene som allerede hadde løpt fra, slik at 4. oktober ble fulgt av 15. oktober. Folk la seg om kvelden og våknet ti dager eldre uten at det hadde skjedd dem noe som helst.

Danmark og Norge ventet imidlertid i over hundre år med å gjøre det samme. Hos oss ble 18. februar 1700 fulgt av 1. mars. Elleve dager forsvant dermed i løse luften. Kalenderen vi bruker i dag er fortsatt den Gregor satte opp, og det er også grunnen til at det ikke gir mening å regne lenger tilbake enn til 1583.

Denne siden holder seg likevel innenfor et smalere spenn. Den beregner og viser bare årstall fra 2000 til 2060, og hvert av de årene har sin egen adresse. Påskeformelen kunne tatt oss lenger i begge retninger, men årene utenfor er det knapt noen som slår opp.

Alt regnes ut

Påsken kommer fra påskeformelen. Første påskedag er den første søndagen etter den første fullmånen på eller etter 21. mars. Både fullmånen og datoen er kirkens egne: 21. mars står fast for vårjevndøgn, og fullmånen er regnet ut av tabeller, ikke lest av himmelen. Månen og sola går jo ikke i takt, så datoen må beregnes på nytt hvert eneste år. Den kan bli så tidlig som 22. mars og så sent som 25. april.

Når den først er beregnet, gir resten seg selv. Fastelavnssøndag ligger 49 dager før, skjærtorsdag tre dager før, Kristi himmelfartsdag 39 dager etter og pinsen 49 dager etter.

Sola regnes ut for hvert døgn og hvert sted. Først hvor den står på himmelen i det aktuelle øyeblikket, etter formlene i Jean Meeus’ Astronomical Algorithms, og så når den passerer horisonten på breddegraden og lengdegraden til stedet du velger. Soloppgang settes der solskiva så vidt bryter horisonten, altså 0,833 grader under. Den vinkelen tar høyde for både størrelsen på skiva og at lufta bøyer lyset litt rundt krumningen. Borgerlig tussmørke er seks grader under og er også representert i grafen.

Nord for polarsirkelen har regnestykket noen dager i året ingen løsning, fordi sola verken går ned eller kommer opp. Da sier siden midnattssol eller mørketid i stedet for et klokkeslett.

Hvor mye kan man stole på tallene?

Helligdagene er nøyaktige. Her finnes det en fasit, og formelen treffer dem.

Soltidene er sjekket mot U.S. Naval Observatory for fem steder fra Kristiansand til Longyearbyen, uke for uke gjennom et helt år. Soloppgang, solnedgang og tussmørke stemmer innenfor minuttet.

Det som kan gjøre at virkeligheten avviker likevel, er lufta selv. Hvor mye den bøyer lyset, varierer med temperatur og lufttrykk, og helt nede ved horisonten kan det flytte oppgangen et par minutter. Jo lenger nord man kommer, jo flatere skjærer sola horisonten, og jo mer kan det utgjøre.

Skal du ut i båt og trenger å vite nøyaktig når det blir mørkt, bruk tallene fra Kartverket eller Meteorologisk institutt.

Hvor kommer tallene fra?

• Røde dager følger lov om helligdager og helligdagsfred, som gir ti helligdager. 1. mai og 17. mai kommer i tillegg gjennom en egen lov som gjør dem til høytidsdager med samme virkning.
• Flaggdagene er de offisielle etter flaggloven med forskrift. Valgdager kommer i tillegg de årene det er valg, og de står ikke her, siden de fastsettes år for år.
• Sommertid er siste søndag i mars og siste søndag i oktober, etter EU-direktivet Norge har sluttet seg til.
• Ukenummer følger ISO 8601: uka begynner på mandag, og uke 1 er den uka som inneholder årets første torsdag.
• Tidevannet bygger på Kartverkets beregnede tidevann for de faste målestasjonene. Høyvann og lavvann regnes ut her, med 59 tidevannsbølger per stasjon og formlene fra Schureman (1958). Konstantene er tilpasset Kartverkets tall, og treffer dem som regel innenfor et par centimeter. Kilde: © Kartverket, lisensiert under CC BY 4.0. Tallene er bearbeidet og er ikke Kartverkets egne. Se flo og fjære.

Det som ikke er tegnet inn i kalenderen

Skoleferier. Vinterferie og høstferie avgjøres lokalt, ofte sent, og varierer mellom fylker og kommuner. En kalender som gjetter på slikt, blir en kalender som tar feil, så ukene står ikke i månedskortene.

De står i stedet i skoleruta, som viser en tabell over alle landets kommuner. Hver kommune har lenke til skoleruta si, og de største har også ferieukene. Dette er den eneste siden som bygger på oppslag og ikke på utregning, og dermed den eneste som må leses på nytt for hvert skoleår.