Om Almanakk

Almanakk viser hele det norske kalenderåret på én side: røde dager, flaggdager, merkedager, ukenummer og hvordan dagslyset stiger og synker gjennom året. Den er gratis, har ingen reklame, setter ingen informasjonskapsler og sporer deg ikke.

Hvorfor kalenderen ikke går opp

De fleste vet at et år er 365 dager, og at vi legger til en dag hvert fjerde år. Men hvorfor gjør vi egentlig det? Jorda bruker 365,2422 døgn på en runde rundt sola, og det tallet lar seg ikke dele på hele dager. Nesten hele kalenderhistorien handler om hva man har funnet på for å håndtere den resten som blir til overs.

Skuddåret var den første løsningen, og den er enkel nok: legg til en dag hvert fjerde år. Regner man litt på det, blir imidlertid korreksjonen for stor. Fire år à 365,2422 døgn blir 1460,97 døgn, mens fire år med ett skuddår gir 1461. Det avviket er på under et kvarter i året. Men over noen århundrer summerer det seg opp, og på 1500-tallet hadde kalenderen drevet omtrent ti dager fra sola.

Løsningen kom i 1582, da pave Gregor XIII strammet regelen ved å droppe skuddåret i århundreår som ikke er delelige på 400. Samtidig strøk han de ti dagene som allerede hadde løpt fra, slik at 4. oktober ble fulgt av 15. oktober. Folk la seg om kvelden og våknet ti dager eldre uten at det hadde skjedd dem noe som helst.

Danmark og Norge ventet imidlertid i over hundre år med å gjøre det samme. Hos oss ble 18. februar 1700 fulgt av 1. mars, og elleve dager forsvant dermed ut av folks liv. Kalenderen vi bruker i dag er fortsatt den Gregor satte opp, og det er også grunnen til at denne siden ikke regner lenger tilbake enn til 1583.

Alt regnes ut

Datoene her ligger ikke i en tabell noen har tastet inn, de regnes ut hver gang du åpner siden. Det er en viktigere forskjell enn man skulle tro, for en tabell kan mangle et år, mens en formel ikke kan det.

Påsken kommer fra påskeformelen. Kirkemøtet i Nikea ble i år 325 enige om at påsken skulle falle på den første søndagen etter den første fullmånen på eller etter vårjevndøgn. Månen og sola går ikke i takt, så datoen må finnes på nytt hvert eneste år. Den kan bli så tidlig som 22. mars og så sen som 25. april.

Når den først er funnet, gir resten seg selv. Fastelavnssøndag ligger 49 dager før, skjærtorsdag tre dager før, Kristi himmelfartsdag 39 dager etter og pinsen 49 dager etter.

Sola regnes ut fra dagnummeret i året og fra breddegraden og lengdegraden til stedet du velger. Soloppgang settes der solskiva så vidt bryter horisonten, altså 0,833 grader under. Den vinkelen tar høyde for både størrelsen på skiva og at lufta bøyer lyset litt rundt krumningen. Borgerlig tussmørke er seks grader under.

Nord for polarsirkelen har regnestykket rett og slett ingen løsning. Da sier siden midnattssol eller mørketid i stedet for et klokkeslett, og det er et riktigere svar enn en tid ville vært.

Hvor mye kan man stole på tallene?

Helligdagene er eksakte. Der finnes det en fasit, og formelen treffer den.

Soltidene er imidlertid en annen sak. I Sør-Norge er de riktige på minuttet. Men jo lenger nord man kommer, jo flatere skjærer sola horisonten, og da vokser den samme lille skjevheten i vinkelen til mange minutter i tid. I Tromsø og på Svalbard rundt jevndøgn kan tidene bomme med noen titalls minutter.

Skal du ut i båt og trenger å vite nøyaktig når det blir mørkt, bruk tallene fra Kartverket eller Meteorologisk institutt.

Hvor tallene kommer fra

• Røde dager følger lov om helligdager og helligdagsfred, som gir ti helligdager. 1. mai og 17. mai kommer i tillegg gjennom en egen lov som gjør dem til høytidsdager med samme virkning.
• Flaggdagene er de offisielle etter flaggloven med forskrift. Valgdager kommer i tillegg de årene det er valg, og de står ikke her, siden de fastsettes år for år.
• Sommertid er siste søndag i mars og siste søndag i oktober, etter EU-direktivet Norge har sluttet seg til.
• Ukenummer følger ISO 8601: uka begynner på mandag, og uke 1 er den uka som inneholder årets første torsdag.

Det som ikke er med

Skoleferier. Vinterferie og høstferie avgjøres lokalt, ofte sent, og varierer mellom fylker og kommuner. En kalender som gjetter på slikt, blir en kalender som tar feil. Da er det bedre å la det være.

Personvern

Ingen informasjonskapsler, ingen sporing, ingen tredjeparter og ingen analyse. Temaet, filtrene og stedet du velger for sola blir liggende i din egen nettleser. Ingenting skrives før du faktisk har tatt et valg. Åpner du kalenderen og lukker den igjen, har du ikke lagt igjen et spor.

Alt siden laster, kommer fra dette domenet. Også skriftene, som ligger her og ikke hos en tredjepart.