Almanakk norsk kalender

Om Almanakk

Almanakk viser det norske kalenderåret på én side, med helligdager, flaggdager, merkedager, ukenummer og dagslyset gjennom året. Den er gratis, uten reklame og uten sporing.

Hvem står bak?

Jeg heter Stian, er systemutvikler og bor i Oslo. Jeg laget Almanakk fordi jeg savnet en enkel kalender uten annonser, samtykkebannere og sporing. Du skal kunne sjekke når påsken er eller hvilken uke vi er i, uten at et annonsenettverk får vite at du var innom.

Driften betaler jeg selv. Vil du støtte arbeidet, kan du gi et frivillig bidrag.

Personvern

Almanakk bruker ingen informasjonskapsler og ingen analyseverktøy, og henter ingenting fra tredjeparter. Også skriftene ligger på nettstedets egen server.

Velger du tema, filtre eller sted for soltidene, lagres valget i din egen nettleser. Ingenting lagres før du selv gjør et valg.

Siden har ingenting som krever samtykke, og derfor heller ikke noe samtykkebanner.

Hvorfor har vi skuddår?

Et år varer omtrent 365,2422 døgn. Uten skuddår ville kalenderen sakte gli bort fra årstidene.

Hovedregelen er at år som er delelige med fire, er skuddår. Unntaket er århundreårene, som også må være delelige med 400. Derfor var 2000 et skuddår, mens 2100 ikke blir det. Dette er reglene i den gregorianske kalenderen, som vi bruker i dag.

Almanakk viser årene fra 2000 til 2060, og hvert år har sin egen nettadresse.

Påsken og de bevegelige helligdagene

Påsken regnes ut etter kirkens regel: Første påskedag er den første søndagen etter den kirkelige fullmånen på eller etter 21. mars. Denne fullmånen regnes ut fra tabeller og faller ikke alltid sammen med fullmånen på himmelen.

Første påskedag kan falle fra 22. mars til 25. april, og flere andre dager følger med den. Fastelavnssøndag er 49 dager før, skjærtorsdag tre dager før, Kristi himmelfartsdag 39 dager etter og første pinsedag 49 dager etter.

Soloppgang og solnedgang

Soltidene regnes ut for stedet du velger, etter formlene i Jean Meeus’ Astronomical Algorithms.

Beregningen tar hensyn til størrelsen på sola og til at lufta bøyer lyset. Soloppgang og solnedgang er satt der solas sentrum står 0,833 grader under horisonten. Grafen viser også borgerlig tussmørke, når sola er mellom horisonten og seks grader under den.

Der sola ikke går ned eller ikke kommer opp, står det midnattssol eller mørketid i stedet for et klokkeslett.

Hvor nøyaktige er tidene?

Helligdagene følger faste kalenderregler og er eksakte.

Soltidene er sjekket mot U.S. Naval Observatory for fem steder fra Kristiansand til Longyearbyen, uke for uke gjennom et helt år. Avvikene er under ett minutt.

Virkeligheten kan likevel avvike noe. Temperatur og lufttrykk påvirker hvor mye lyset bøyes, og fjell kan skjule sola. Langt nord blir utslaget større, fordi sola krysser horisonten i en slakere vinkel.

Tidene er ment som veiledning. Trenger du dem til navigasjon eller annet der sikkerheten står på spill, bruk tallene fra Kartverket eller Meteorologisk institutt.

Kilder

Skoleferier

Skoleferiene varierer mellom kommuner og skoleår, og kan ikke regnes ut. Derfor står de ikke i selve kalenderen.

I skoleruta finner du lenker til kommunenes egne skoleruter, og for de største kommunene også ferieukene. Den må oppdateres for hvert skoleår.