Skoleruta

Skoleruta bestemmes av kommunen, ikke av staten. Derfor har ikke hele landet høstferie i samme uke: blant de 61 største kommunene har 30 uke 40 og 31 uke 41. Vinterferien er mer samlet, med uke 8 i 46 av dem. Lenger ned finner du alle landets 357 kommuner, med lenke til skoleruta for hver enkelt.

Hvem bestemmer skoleruta

Det står i opplæringslova § 14-1: «Kommunen og fylkeskommunen gir forskrift om skole- og feriedagar for elevane (skolerute).» Kommunen har ansvaret for grunnskolen, fylkeskommunen for videregående.

Legg merke til ordet forskrift. Skoleruta er verken et rundskriv eller en anbefaling, men samme slags juridiske dokument som en fartsgrense: vedtatt av kommunestyret, kunngjort på Lovdata og bindende for skolene den gjelder. Ferieuka til barnet ditt er med andre ord et lokalt lovvedtak, og du kan lese det selv.

Rammene står i samme paragraf: «Opplæringa skal strekkje seg over minst 38 skoleveker innanfor ei ramme på 45 samanhengande veker i skoleåret.» 38 uker med fem dager gir 190 dager, og 190 er nettopp tallet kommunene selv fører opp når de teller skoleåret. Sju uker går altså til ferie og fridager, og hvor de legges, bestemmer kommunen. Med 357 kommuner blir det 357 vedtak, og ingen samordner dem. Statsforvalteren sender ut forslag til skolerute, men forslaget binder ingen.

Noen kommuner lager ikke sin egen skolerute. Sarpsborg, Moss og Eidsvoll har skrevet inn i forskriftene sine at grunnskolene følger fylkeskommunens skolerute, og det samme har Elverum og Stange. Andre, som Øygarden, vedtar bare rammene og legger ut selve ruta på nettsidene sine hvert år. Derfor går de fleste lenkene i tabellen til kommunenes egne sider og ikke til Lovdata: forskriften sier ikke alltid hvilke dager det blir.

Skoleruta der du bor

Tabellen viser ukenummer, ikke datoer. Kommunene står fylke for fylke, og hvert navn er en lenke til kommunens egen skolerute, som åpnes i en ny fane. Der står de nøyaktige datoene, sammen med planleggingsdagene og eventuelle avvik ved den enkelte skolen. Det er vedtaket som gjelder, ikke denne sida.

Ukenumrene er med for de 61 største kommunene. Der bor til sammen 3 954 144 mennesker, eller 70 prosent av befolkningen. Hvert tall er lest av kommunens egen side eller av forskriften på Lovdata, og gjelder skoleåret 2026/2027. Grensa går ved 61 fordi summen passerer sytti prosent der, og fordi alle femten fylkene da er med. De øvrige kommunene har bare lenke. Å lese av ukene for hånd i 357 kommuner hvert år ville før eller siden gitt feil, og et galt ukenummer er verre enn ingen.

Der kommunen ikke har en fast side om skoleruta, går lenken som regel til forskriften på Lovdata. Ti kommuner har ingen egen side, men viser til fylkeskommunens skolerute, og for dem går lenken dit.

Det tallene viser

Det sies ofte at Østlandet har vinterferie i uke 8 og Vestlandet i uke 9. Tallene viser imidlertid noe annet. Blant de 61 største kommunene er uke 8 ikke ett av to alternativer, men hovedregelen for 46 av de 61 kommunene. Fordelingen er 6 i uke 7, 46 i uke 8 og 9 i uke 9.

Avvikene er heller ikke der man skulle tro. Buskerud, som ligger på Østlandet, har uke 9 i alle de fire største kommunene i fylket: Drammen, Ringerike, Kongsberg og Lier. Vestland er derimot delt: Bergen, Øygarden, Askøy, Alver og Bjørnafjorden har uke 9, mens Sunnfjord har uke 8. De fem første ligger i gamle Hordaland, Sunnfjord i gamle Sogn og Fjordane. Fylkene ble slått sammen i 2020, men ferieukene ble imidlertid ikke det.

Høstferien er delt nesten nøyaktig på midten, 30 mot 31 kommuner. De to feriene følger heller ikke alltid hverandre. Drammen har høstferie i uke 40 og vinterferie i uke 9, mens Trondheim har det motsatte, uke 41 og uke 8. Selv om du vet hvilken uke naboen har høstferie, vet du ikke nødvendigvis når de reiser på fjellet i februar.

Vinterferien flytter seg med påsken

Rogaland er det fylket hvor det er tydeligst at ukene ikke ligger fast. Alle de fem største kommunene i fylket har vinterferie i uke 7 dette skoleåret: Stavanger, Sandnes, Karmøy, Haugesund og Sola. Det er ikke den uka de normalt pleier å ha. Haugesund har begge tallene i forskriftene sine: uke 7 for 2026/2027 og uke 9 for året etter. Narvik har også uke 7 og er den eneste av de største kommunene utenfor Rogaland som har det.

Forklaringen er påsken. Første påskedag 2027 faller 28. mars, mot 16. april året etter. Med vinterferie i uke 9 ville det bare blitt to skoleuker mellom vinterferien og påskeferien. Med uke 7 blir det fire, og feriene fordeler seg jevnere over våren. Den avveiningen må hver kommune gjøre på nytt hvert år, fordi påsken selv flytter seg med opptil fem uker. Slik regnes påsken ut.

Grunnskolen og videregående kan ha ulik skolerute

Kommunen vedtar skoleruta for grunnskolen og fylkeskommunen for videregående, og de to trenger ikke å bli enige. Vestland fylkeskommune skriver selv at skolene deres «hovedsakleg følgjer kommunane si skulerute», og ordet «hovedsakleg» er ikke tilfeldig valgt. Tabellen gjelder grunnskolen. Har du ett barn på ungdomsskolen og ett på videregående, kan det altså bli to skoleruter å holde orden på i samme hus.

Planleggingsdagene

Planleggingsdagene er fem eller seks dager i året da lærerne er på jobb, mens elevene har fri. Det er dette som oftest gjør at skolen er stengt, og det er også disse dagene som er vanskeligst å finne.

Noen kommuner fastsetter dem for alle skolene og fører dem opp i forskriften, slik Bergen gjør med sine seks. Andre overlater dem til den enkelte skolen. Bergen skriver selv at dagene kan variere mellom skolene og SFO-ene, og Tromsø har fagdager som ikke nødvendigvis er de samme i hele kommunen. Det finnes ingen felles oversikt, og derfor står ikke planleggingsdagene i tabellen. Vil du vite når de er, må du se på skolens egne nettsider, ikke kommunens.

Hvorfor står ikke skoleruta i kalenderen?

Alt annet på dette nettstedet er regnet ut. Påsken følger av påskeformelen, solvervene av jordas bane rundt sola og ukenumrene av ISO 8601. Derfor stemmer kalenderen for hvert eneste år fra 2000 til 2060, uten at noen trenger å røre en datafil.

Skoleruta kan dessverre ikke regnes ut på samme måte. Den er 357 vedtak i året, fattet på ulike tidspunkt og publisert i hvert sitt format. Å føre den inn i kalenderen ville betydd at man måtte følge med alle steder hvor skoleruta for den enkelte kommune blir oppdatert. Hullene ville dessuten kommet av seg selv: da denne sida ble skrevet, hadde Alta ennå ikke tatt tabellen for 2026/2027 inn i forskriften sin.

En kalender med hull der leseren venter å finne svar, er verre enn en kalender uten skoleferier. Derfor står ukene her, og resten hos dem som har vedtatt dem.

Hvor kommer tallene fra?

• Ukenumrene er lest av hver enkelt kommunes egen skolerute, eller av skoleruteforskriften på Lovdata. Ingen av dem er hentet fra samlesider. Da dette ble skrevet, var samlesidene heller ikke enige med hverandre, og de tok feil om både Trondheim, Bergen og Rogaland.
• Lenkene går til kommunenes egne nettsider, til forskriftene på Lovdata eller til fylkeskommunen. Alle sjekkes før hver publisering, slik at sider som er flyttet, blir fanget opp.
• Hjemmelen er opplæringslova § 14-1, som legger skoleruta til kommunen og fylkeskommunen og setter rammen på 38 skoleuker innenfor 45.
• Kommunene med ukenummer er de 61 største etter folketall per 1. januar 2026, ifølge Statistisk sentralbyrå, som samme dag talte 5 627 400 innbyggere i Norge.
• Påskedatoene er regnet ut her på sida med den gregorianske påskeformelen, slik som alt annet på nettstedet. Ellers har vi lenket til kildene.

Lurer du på hvilken uke det er nå, står det på sida om ukenummer. Du kan også gå til hele kalenderen.