Solverv og jevndøgn

I 2026 faller vårjevndøgn på fredag 20. mars kl. 15:46, sommersolverv 21. juni kl. 10:25, høstjevndøgn 23. september kl. 02:05 og vintersolverv 21. desember kl. 21:50. Alle tider er norsk tid, med sommertid når den gjelder.

Hva er solverv og jevndøgn?

Jordaksen står ikke rett opp og ned på banen rundt sola. Den heller 23,4 grader, og den heller mot samme kant av himmelen hele året. Det er derfor vi har årstider. I juni heller den nordlige halvkula mot sola, og sola går høyt og lenge over oss. I desember heller den bort, og sola kryper lavt langs horisonten.

Solverv er de to øyeblikkene da sola står lengst nord eller lengst sør. Ordet betyr at sola snur. I et halvt år har den stått litt høyere på himmelen for hver dag som går, eller litt lavere, og nå vender den. Jevndøgn er de to øyeblikkene mellom dem, da sola står rett over ekvator. Da er dag og natt omtrent like lange nesten overalt på jorda.

Et øyeblikk, ikke en dag

Solverv og jevndøgn varer ikke en hel dag. Hver av dem er ett bestemt øyeblikk, og det inntreffer samtidig over hele jorda. Men klokka viser ikke det samme i Oslo og i Tokyo, og derfor kan det samme øyeblikket falle på to ulike datoer. Inntreffer det på kvelden hos oss, er det allerede neste dag i Japan.

Vintersolverv 2026 er i Oslo mandag 21. desember kl. 21:50. I Tokyo er klokka da 05:50 den 22. desember, mens den i Honolulu er 10:50 den 21. desember. Det er samme øyeblikk, men ikke samme dato.

Denne kalenderen oppgir derfor norsk tid, og datoen følger av klokkeslettet her. En amerikansk eller japansk oversikt kan være helt riktig og likevel vise en annen dato enn den som gjelder i Norge.

Hvorfor datoen flytter seg

Fra ett vårjevndøgn til det neste går det i snitt 365 døgn, 5 timer og 49 minutter. Et vanlig kalenderår har 365 døgn, så vårjevndøgn kommer knapt seks timer senere på klokka enn året før. Etter tre slike år har det skjøvet seg drøyt 17 timer. Så kommer et skuddår. Kalenderen har da fått en ekstra dag, 29. februar, og vårjevndøgn kommer drøyt 18 timer tidligere på klokka enn året før.

Derfor hopper datoen mellom to, noen ganger tre dager, og hvilken det blir ett bestemt år avhenger av hvor på klokka øyeblikket havner. Ingen enkel regel om dagnummer kan fange det. Tidspunktet må regnes ut.

Over lengre tid glir det også. Fra 1901 til 2099 er hvert fjerde år skuddår uten unntak, og da er kalenderåret i snitt 365 døgn og 6 timer. Det er 11 minutter mer enn tiden mellom to vårjevndøgn, så for hvert fjerde år kommer vårjevndøgn omtrent tre kvarter tidligere. Den gregorianske kalenderen retter opp dette ved å hoppe over skuddåret i tre av fire hundreår. 2000 var skuddår fordi det går opp i 400, men 2100 blir det ikke, og da flytter vårjevndøgn seg et døgn senere på kalenderen igjen.

Hva betyr det for oss?

Mest av alt lyset. I Oslo når sola 53,5 grader over horisonten midt på dagen ved sommersolverv 2026, og bare 6,6 grader ved vintersolverv. I Bodø, like nord for polarsirkelen, er sola da oppe i 49 minutter. I Tromsø kommer den ikke over horisonten i det hele tatt. Det er mørketid.

Er dag og natt like lange på jevndøgn?

Nesten, men ikke helt. På dagen for vårjevndøgn 2026 er det 12 timer og 12 minutter fra soloppgang til solnedgang i Oslo. Det er to grunner til det. Sola regnes som oppe så snart den øverste kanten er over horisonten, ikke midten. Og lufta bøyer lyset, slik at vi ser sola mens den egentlig fortsatt er under horisonten. Begge deler gir noen minutter ekstra i hver ende av dagen.

Dagen med like mye lys og mørke kommer derfor noen dager før vårjevndøgn og noen dager etter høstjevndøgn. I Oslo er det i 2026 den 18. mars.

Hvor kommer tallene fra?

Tidspunktene er regnet ut etter metoden i Jean Meeus’ Astronomical Algorithms, korrigert for at jorda roterer litt ujevnt, og regnet om til norsk tid. Alle tidspunktene fra 1700 til 2100 er sjekket mot tabellene til U.S. Naval Observatory (USNO). Mellom 2000 og 2060 havner hvert eneste ett på samme dato, og klokkeslettet er det samme som USNO oppgir, eller ett minutt unna.

Solhøyden og dagslyset er regnet ut for hver dato med Meeus’ formler for solas posisjon. Stikkprøver av dagslyset er sjekket mot USNO og stemmer innenfor minuttet.

Alle årene

Velg et år for å se det nærmere, med figurene for akkurat det året. Påsken regnes også fra vårjevndøgn, men kirken bruker alltid 21. mars og en fullmåne regnet ut av tabeller, ikke det astronomiske øyeblikket.